Du har sikkert gått på epleslang i løpet av barndommen. Smaken av helt nye, friske epler er noe for seg selv – det samme var adrenalinet man fikk av å rane den grinete naboen for epler han eller hun sannsynligvis ikke kom til å spise allikevel.

Akkurat det ble hovedkonseptet til gründerne i Epleslang.

Epleslang er en sosial entreprenør som skaper endring i samfunnet. Gjengen bak virksomheten redder ikke bare epler fra å råtne bort ved å besøke hageeiere og plukke epler i hele Oslo, men de skaper også jobb med mening ved å sysselsette mennesker med fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Og resultatet er intet mindre enn Norges beste eplemost.

Epleslang har vært brukere av e-conomic regnskapsprogram siden 2012, og ble kåret til Årets sosiale entreprenør av FERD i 2013. Jeg har snakket med dem om hvordan virksomheten ble til, hvilke utfordringer de møtte på veien, om bruken av e-conomic og tips til andre gründere som vil starte for seg selv.

 

Epleslang i Oslos hager

Glade folk på epleslang. Foto: Wanda Nordstrøm

Fortell litt om hvor inspirasjonen til Epleslangs fantastiske konsept kom fra.
Epleslang-ideen ble født under Gründerskolen, der flere av oss studerte i 2012. Vi er sosialt engasjerte og ergret oss over ubrukte ressurser, både mennesker og epler. Skoleprosjektet ble så bra at ideen måtte realiseres. En liten notis i en lokalavis førte til en storm av hageeiere som ville donere epler; da fikk vi troen på at dette var mulig!

I første året i 2012 syklet vi rundt, tok med eplekasser og ristestaver med på kollektivtransport og hadde masse å lære hver eneste dag. Likevel klarte vi å redde syv tonn epler fra å råtne og ble veldig stolte. Vi hadde spurt Oslos flotteste utsalgssteder da vi gjorde skoleprosjektet, så da var det lett igjen å ta kontakt med dem og å si at nå har vi produsert produktet vi hadde snakket om. Lokalbefolkningen tok oss vel imot – allerede i mai var vi utsolgte!

 

Hva var noen av de største utfordringene på veien til å bli en etablert virksomhet?
Den største utfordringen for oss er fremdeles likviditeten. Vi binder opp en god del kapital gjennom høstingssesongen, og å finansiere vår planlagte vekst fremover krever nok enda mer kapital. Så denne utfordringen vil nok følge oss litt fremover i tid.

 

Hvilke tips kan dere gi til andre som vurderer å starte sin egen virksomhet i Norge?
Tror de to viktigste ting som du kan gjøre er å ha et godt balansert men nokså ulikt team av mennesker som har tro på idéen – og å være åpen om situasjonen i bedriften. Invester i et godt nettverk og helst i en kontorplass for coworkere. Her lærer du mye, får gratis tilbakemelding og ikke minst drahjelp!

 

Hvordan har utviklingen i produksjonen vært fra oppstart og til i dag?
Vi startet med 7 tonn i 2012, økte til 21 i 2013 og klarte hele 35 tonn i 2014. Vi får fortsatt mange henvendelser av hageeiere som ønsker å donere bort eplene sine – og dette bidrar til at vi hadde 18 mennesker med funksjonshemming ute for å plukke. De elsker jobben sin og det å være ute, jobbe i team og å oppleve så mange steder. Å bli kjent med så mange forskjellige mennesker gir en utrolig stor merverdi i hverdagen deres.

I dag har vi 34 restauranter, kaféer, bakerier, gavebutikker og hoteller i og rundt Oslo som kunde, og siden nyåret også 41 MENY-butikker som forhandlere i Oslo-Akershus. Vi har fått til en aktiv franchisevirksomhet i Romerike og håper å kunne spre oss til enda flere norske byer. Planen for høsten 2015 er å doble produksjonen igjen, og for dette håper vi å finne en investor til å drive en helt egen eplepresse!

Anne Dubrau, daglig leder i Epleslang bruker e-conomic regnskapsprogram

Daglig leder i Epleslang, Anne Dubrau. Foto: Alex Asensi

 

Epleslang fikk tittelen Norges beste eplemost i Aftenposten i 2013, og samme året fikk dere prisen for Årets sosiale entreprenør av FERD. Hvilken betydning hadde det?
Det å vinne en slik pris føltes antageligvis på samme måte for oss som det føles når en idrettsutøver vinner OL-medalje for første gangen; det var en anerkjennelse for det vi hadde fått til i løpet av 2012 og det gav oss haugevis med indre og ytre motivasjon til å fortsette videre. Det å bruke ubenyttede ressurser var ikke lenger bare noe vi hadde troen på, men noe mange andre også syntes var en god idé! Dette gav oss tillit til å satse videre på konseptet vårt.

Det å vinne FERD-prisen innebar også å vinne en ganske så stor kiste med gullmynter som satte vind i våre økonomiske seil. Dette bidro til at vi kunne etablere oss som en profesjonell aktør og at vi i større grad kunne investere i produktutvikling, markedsføring og lønn til flere personer som er involvert i prosjektet. For eksempel ansatte vi dobbelt så mange i 2013 som i 2012. Sist, men ikke minst, fikk vi muligheten til å vise oss frem i mange forskjellige medier og invitasjoner til mange kule konferanser.

Samme året vant vi også tittelen Norges beste eplemost av Aftenposten. Dette var en meget stor overraskelse og glede! Ikke at vi ikke visste hvor bra eplene var og at vi hadde plukket dem forhånd med dyktige folk, men at vi var best, det kunne vi nesten ikke ta for gitt. Vi ringte juryen og spurte dem. Svaret var at de var like overrasket over at vi skårte best på blindtesten, men også at de var helt sikre på at vi var best. Årsaken var at vi plukket gamle epletrær og disse hadde den ekte, unike smaken – akkurat som gamle vinstokker som er best i smak!

Kasse full av epler og Epleslang

Eplemosten er klar til levering. Foto: Wanda Nordstrøm.

 

Dere fører regnskapet helt selv i e-conomic regnskapsprogram. Hvilke funksjoner er det dere bruker mest, og hvordan utnyttes de i forhold til virksomhetens behov?
Vi bruker lagerstyringsmodulen en god del – vi må ha kontroll over hvor mye vi har igjen. Samtidig fakturerer vi gjennom e-conomic – det fungerer utmerket. Videre er e-conomic vårt primære regnskapssystem, så vi bruker det til alt vi trenger. Jeg tror vi utnytter de tilgjengelige modulene ganske bra.

 

Dere har også en revisor med på laget. Hvordan fungerer det i praksis?
Vi er så heldig at det er en revisor blant gründerne. Han holder økonomisk orden for Epleslang. Å ha en engasjert person som kan regnskap og regelverk rundt det er gull verdt. Dette hjelper oss å være tett på vår finansielle situasjon. Noen som er inne i driften har nok en helt annen forståelse av vårt behov enn en ekstern regnskapsfører.

 

Hva vil dere si er fordelene ved å føre regnskapet på egenhånd på den måten dere gjør i e-conomic?
Å ha alt elektronisk tilgjengelig 24/7 er en stor fordel og bidrar med at man tilnærmet kan jobbe fra hvor som helst. Fleksibiliteten er nok det store pluss. Å føre regnskapet selv gir en bedre innsikt i driften og følelsen av å være tett på den finansielle situasjonen.
Les hele referansen fra Epleslang samt flere kundehistorier her.

 

Nå vil dere spre Epleslang til resten av landet. Hvordan går dere frem for å ta det neste steget?
Det er mange som tar kontakt med oss! Det er veldig lignende situasjoner i andre byer og vi kan bare anbefale å ta i bruk ressursene! Vi inviterer alle som er interesserte til Franchise-dagene våre fra 26.-27.mars 2015.

 

Tørst på mer lesestoff?
Da kan du for eksempel lese hvorfor Epleslang måtte takke nei til flere hundre hageeiere. Du kan også kikke forbi hjemmesiden til Epleslang for å lære mer – eller hvis du vil bidra til prosjektet.

Er du nysgjerrig på e-conomic som regnskapsprogram? Da kan du lære mer om programmet her.

 

Har ikke kundene våre noen spennende historier?
Det synes vi. Derfor har vi satt i gang en ny bloggserie som kun handler om brukere av e-conomic. Epleslang var nummer en. Følg med på bloggen fremover, så kan du se hvem nummer to er.